Dette er en trist historie, men den må deles. En gruppe vildkatter bodde rundt campus på høyskolen som jeg går på og jobber for. Tilsynelatende etablerte gruppen seg hjemme i nærheten av "barnehagen" og hadde sneket seg inn på lekeplassen, visstnok brukt sanden til en litersboks og alle de andre grusomme tingene kattungene gjør! Da en av foreldrene så kattene så nærme barna, ble hun skremt og truet med at hvis problemet ikke ble håndtert av skolen, ville hun det (som betyr de onde søksmålene). Vel, skolen kunne ikke ha dette forståelig, og vedlikehold rundet det de kunne av kolonien og tok dem til det lokale dyrevernet. Dette var bra tross alt, hva kan en skole gjøre med katter? Det var deres skjebne herfra som stiller spørsmålet. Vel, en av de ansatte på skolen bestemte seg for at hun ville adoptere katten hun trodde var moren til en kattunge hun hadde reddet fra skolen (før klage fra foreldrene), men hun kunne ikke før mandag. På lørdag ringte hun krisesenteret og spurte om kattene var der de sa ja så hun spurte om hun kunne donere mat de sa ja. Vel tidlig man. morgen ankom hun krisesenteret for å finne at ingen av skolekattene var igjen. Den samme personen hun snakket med 2 dager før fortalte henne at kattene var ville og måtte sovnes. Hæ?! Jeg trodde det var det krisesentre var for: Ville dyr som trenger hjem. Til å begynne med ga skolevedlikeholdet aldri noen av menneskene på skolen en sjanse til å adoptere noen av kattene (og jeg har fått vite om ganske mange), og krisesenteret ga aldri noen andre en sjanse. Det er tonnevis av mennesker rundt her som har tid og tålmodighet hjerte og penger til å ta vare på villkatter og mange mennesker som eier gårder og slikt som vil ha gode musere. Jeg forstår at en jobb som dette krever en viss grad av hjerteherdende, men betyr det hjerteløs? Jeg trenger litt trosrestaurering i dyrehjem fordi jeg mistet det lille jeg hadde etter dette.
Dele:
Du Kan Også Være Interessert I:
Den sjarmerende Zarathustra lever videre i Fat Cat Art
Eleanor Vance
