• 9. februar 2001
  • #1
PÅ PÅ M

mjaumann

TCS medlem
Alpha Cat
Ble med
8. februar 2001
Meldinger
547
Purraise
1
Sted
Jacksonville, Florida
Hvordan kattene mine adopterte meg!

Vel for lenge siden i en galakse langt langt unna bodde jeg med kjæresten min (den gang) i Orlando. Hun ville ha en kattunge, men jeg likte ikke katter! Kan ikke tro det? Stol på meg heller ikke etter å ha blitt katifisert de siste 7 årene. Vel, jeg var motvillig enig, og vi dro til denne kollegaen. hvor katten hennes nettopp hadde fått en liter med 3 vakre lil' Calicos. Vel, kjæresten min valgte en (eller skal jeg si at hun valgte oss) og Kathy hadde henne gjemt i skjorten for å kjøre hjem. Vel, denne lille kattungen som snart skal hete Tiffany så opp på meg og sa "meeeeow". Vel det gjorde det. Fra da av var det ikke Kathys katt, men min. Kathy pleide å bli så sjalu fordi Tiffanny ville sove på brystet mitt. «Men kjære du har små fjell, så hun kan ikke legge seg like lett på brystet ditt». Vel det hjalp ikke. Jeg elsket Tiffany (og Kathy) av hele mitt hjerte og sjel, og de var begge mine første kjærligheter (Første kvinnelige kjærlighet og første kattekjærlighet). Dessverre har ikke denne første historien en lykkelig slutt som fortsatt gjør meg trist den dag i dag. I en tøff periode i forholdet vårt ringte hun foreldrene for å komme og hente henne, og mens de dro, var de i en ulykke som førte til at Kathy var i koma i en måned og ble delvis hjerneskadet. Tiffany hadde det bra, men ulykken holdt Kathy og Tiffany i SC og meg i Florida. Det neste jeg hører at Kathy hadde tatt Tiffany til pundet. Jeg ble RASSE!!!!!!! Jeg fortalte henne at jeg kunne tilgi henne for at hun knuste hjertet mitt, men jeg ville aldri tilgi henne for å ha drept babyen vår (forhåpentligvis adopterte noen Tiffany). Hun hadde gjort dette i løpet av en periode på 6 måneder da vi ikke snakket sammen. Siden den gang har ikke livene våre slått sammen igjen, og jeg blir fortsatt av og til en telefon fra Kathy. Og selv om Tiffany lenge har vært borte, spinner hun fortsatt i hjertet mitt.

Vel, jeg flyttet hjem til Jacksonville og bodde midlertidig med min beste venn hjemme hos henne og hun hadde 2 katter Tammy og Delilah. Vel, Delilah var denne fete kjærlige siameseren som bare elsket meg og jeg henne. Jeg puttet henne i sengen med meg om natten, og når jeg våknet ville hun være på SAMME sted under armen min. Det var i løpet av denne tiden da hjertet mitt helbredet fra Kathy at jeg ble knyttet til Delilah. Delilah ble MIN katt og jeg tryglet Laura om å gi henne til meg når jeg kom på beina igjen og fikk et eget sted. Delilah ELSKET å bade de hårete armene mine, og Laura sa til meg "Jeg kan ikke høre TV-en på grunn av all slikkingen som foregår". Delilah slikket og slikket og slikket til den ene armen ble rå og jeg måtte snu henne rundt slik at hun kunne stelle den andre armen. Godt før jeg kom meg på beina igjen ble Delilah (16+ år) veldig syk av alderdom og sluttresultatet ble at hun led av blant annet diabetes. Tiden hennes var inne og veterinæren tillot oss noen øyeblikk alene, og Laura og jeg gråt begge hysterisk og klemte Delilah. Jeg pleide å vugge henne i armene mine som en baby, og hun ville bare bli der og la meg bære henne rundt og spinne bort. Vel denne siste gangen med henne begynte hun å spinne og jeg MIST DET! Jeg skrek nesten. Til slutt var det det beste i stedet for henne å leve de siste månedene i smerte. Vi laget en kiste av en skoeske med bildet hennes på toppen og hadde en veldig tårevåt gudstjeneste i bakgården der hun ble gravlagt. Laura var i ferd med å flytte, men vi følte at siden det var her Delilah først kom til verden, så er det her hennes siste hvilested skulle være. Den dag i dag, 5 år senere, når jeg passerer det huset, glemmer jeg aldri å rulle ned vinduet og rope "HI DELILAH". Jeg er sikker på at de nåværende innbyggerne lurer på hvem denne nøtten er som kjører forbi og roper ut bilvinduet og hvem i helvete er Delilah?

Hopp frem noen år til et punkt da jeg bodde hos venner bare uker før jeg flyttet inn i min egen leilighet (disse er vennene mine som er foreldrene til min pus-nevø Nickademus og pus-niese Bella). De kommer hjem med en boks og ber meg komme opp på rommet mitt. Da jeg gjorde det åpnet de esken og ut kom denne LITEN lille smoking-kattungen som så på meg og sa "MJÆUW". Jeg var OVERGLAD! Min første sønn som alenefar og jeg kalte ham Sokrates. Han sov på brystet mitt hver natt og TIL DEN DAG kan vi ikke legge oss uten å spille «fang hånden under dynen». Faktisk kan jeg ikke sove uten katt lenger. Er det patetisk eller hva?

Vel, omtrent 9 måneder senere, nærmet vi seg jul for 98 Socs og jeg (sammen med min romkamerat) bodde sammen helt fint og nøt et fint far/sønn-forhold. Jeg dro en tur med Laura, og i nabolaget hennes så vi dette skiltet som sa GRATIS JULEKATTER! Vel begge blir catified stoppet vi. Jeg sa til Laura 'Hør nå, jeg får IKKE en katt til, så DU må avstå fra meg når vi ser disse søte kattungene' (jeg burde ha visst bedre enn å ta noen som er like stor katteperson som meg). Så vi går inn i familiens hjem hvor denne søte 12 år gamle jenta hadde elsket denne literen med 8 kattunger siden fødselen og hun hadde til og med navngitt ALLE. Godt liggende i denne stolen var denne mengden av bittesmå føtter, små ører og bittesmå haler. Bare en stor haug med de søteste små kattungene. Vel, den i midten av denne haugen så RETT på meg og sa (jepp, du gjettet det) 'MEOOOW'. Vel, Laura lener seg over og hvisker "Hør, han sier "pappa! Pappa!'' Trenger jeg virkelig å fortelle deg hva som skjedde videre?

Og gutten ble Sokrates sint da jeg tok med denne kattungen hjem. Det er til og med et bilde på denne første dagen av meg på sofaen med Tiger Jones (Som i Indiana Jones og Spielberg er min favorittfilmskaper OG den lille jenta hadde kalt ham Tiger Jones, så jeg klarte ikke å endre det) smilende til kameraet og Sokrates står på sofaen og stirrer på meg som for å si «Du SUB! Du skal betale for dette.

I dag bor jeg for meg selv og babyene, og når du først kommer inn i hjemmet mitt er det et skilt som leser: DETTE HJEMMET ER VEDLIKEHOLDET HELT FOR BEKVEMMELIGHETEN OG KOMFORTEN FOR MINE KATTER.

Er det ikke sannheten! Det er ikke MIN apt. det er DERES og de humor min tilstedeværelse i deres husholdning. Jeg er en slave av mine SKEMTE katter, og de har meg akkurat der de vil ha meg: Spiser ut av potene deres!

Nå vet jeg at den første halvdelen av denne historien er trist, men jeg ville bare dele kattehistorien min slik at dere forstår hva som har gjort meg til en katifisert hann tvers igjennom. Jeg har til og med en pose med mat i bilen min, slik at jeg kan mate dem når jeg ser noen som går rundt. Faktisk vil jeg bytte plass med kattene mine for en dag og la DEM komme på jobb og la meg bli hjemme og bli råtten bortskjemt. Sokrates og Tiger er fikset og de er innekatter for livet (bortsett fra de tilfellene de kan skyve skjermen ut og falle på gresset).

La meg høre historiene dine? Jeg er veldig nysgjerrig. Jeg håper min ikke var for trist da jeg begynte der.

>^..^< Meowfully
MeowMan (Chuck)